,

jeg savner aa krangle med pia om nugattien selv om det som oftest er jeg som er skyldig likevel. jeg savner hvitosten som er stablet til utenfor kjoeleskapet og melken som aldri tar slutt fordi mamma aldri tar slutt. jeg savner aa ligge paa et nakent tregulv og hoere paa neil young med floetetenner og jordbaertunge. jeg savner aa drikke vin i buskene ved landmark med ingvild fordi vi ikke har lov til noe annet, men egentlig ikke lov til det heller. jeg savner squashkakene tora lager, selv om ingen faar roere eller smake foer det er ferdig. jeg savner aa kroelles sammen under et pledd etter vi er ferdig aa grille men myggen ikke er ferdig aa spise og aldri blir det. aa snakke om aa bade fra et svaberg men aldri aa gjoere det. aa gjoere det. jeg savner den eneste hytten med flatt tak og pressening mot regnet. jeg savner en delt pose turmix paa verdens fineste fjell. tora sin parfyme. synne sin kappemuskel. byens billigste kaffe paa byens varmeste dag. loerdagsgroet og kryssord i endehuset paa boenestoppen. loesvekt oliven og scampi i honning. motorsykkeltur med altfor kalde ben fordi jeg vil det skal vaere sommer litt til. aa se hotel caesar med lefse til rosa morgenkaape varmt badegulv lille groenn og uendelig mye mer.

(pluss denne gjengen her. unnskyld colaglassene.)

,

vi har hatt en nydelig uke på sørkysten av kambodsja. om natten har vi sovet i bungalower, om dagen har vi sovet på solsenger. ananaser og salater og kokosnøtter har smakt bedre enn vi trodde gikk an og solnedgangene vært så vakre at vi tror det må ha vært en annen sol.

nå er gjengen splittet og vi er på vei til nye steder alle sammen. en av oss er blitt igjen, en annen er frivillig i jungelen, to er på vei til rim på vinduene og ullstilongs på beina, og jeg har bestilt buss til bangkok. 

om to uker drikker jeg gløgg og melk og eplevann igjen.

(bildene er mari reisjå sine, min egen pc tapte kampen mot steingulvet.)

,

her har mari tråkket på frosk og vekket hele gjestehuset, vi har ligget i hengekøye og lest bok i timesvis, vi har kommet hjem litt for sent og ringt på nattbjellen som aldri stenger, vi har spist nøttemiks uten nøtter, hoppet hoppetau og stirret smått urolig på naboene våre i bakgården. nå reiser vi sørover.

,

vi har vært gjennom hele laos og jeg vet ikke om noen av oss egentlig forstod at dagene og byene kunne forsvinne så fort. vi har vært i nydelige luang prabang med nuddler, munker og døsige elver. vi har vært i vang vieng med tubing, laguner og svartkledde grotter. vientiane var dypt savnet kaffe, nattmarked og en voksende forsøkende storby. i dag stod vekkerklokken på fem og før solen rakk å renne over kanten har vi fått visum og sekker og enda en myntenhet i hånden.




,

etter trist og utsatt avskjed med byen, hjemmet og luften vi har pustet i de siste månedene, kjørte en gjeng halvt gråtende og halvt eventyrlystne mot flyplassen. mari hyler lykkelig at vi endelig er frie backpackere mens vilde tørker snørr og spør hvordan man bare kan hoppe ut og inn av epoker på den måten. flyene gikk uansett, og noen timer senere landet vi på verdens minste flyplass i laos. mannen med visumsøknaden syntes ikke det var morsomt at jeg skrev homo sapiens i rasefeltet og så dumt på oss da vi spurte om han ville ha dong i stedet for kip. ellers er menneskene her de snilleste og vennligste vi har møtt på lenge. det er åpnere her, vennligere, lettere. med forebehold om at alt er innbilning fra gleden og iveren som bor i oss nå. 
etter to dager i luang prabang har vi rukket og finne et finere hostel enn vi kunne forestille oss, sett fossefall vi ikke trodde fantes, og spist crêpes selv ikke mormor kunne laget bedre (tror jeg). i tillegg har jeg også prestert å spørre etter en fin strand i nærheten, bruke en halvtime på å lete etter riktig retning på et kart fra thailand, og slå av lyset når hostelverten vår var på do.
nå er vi alle spredd i forskjellige retninger før vi forlater byen i kveld. jeg har akkurat blitt utmanøvret av en munk i fransk, vært på urtesmaking hos en liten dame og kjøpt bok med et alfabet jeg ikke forstår. hadde det vært opp til meg hadde vi ikke forlatt denne byen på lenge. 


,

HURRA OG GRATULERER MED FARSDAGEN JEG SAVNER DEG VELDIG HILSEN HUN I ASIA

Photobucket

,

nasjonalsporten i vietnam er fotball og karaoke. dessverre er de elendige i begge deler. (godt tidligere spice girls fans kan hjelpe.)

((idabilde))

,

det ble morgen etter verdens største avskjedsfest og vi stod full av fortid og vinket ha det til ti nydelige uker. halve norge, deler av danmark og vår søte blåøyde svenske forlot oss til fordel for hjemland og andre franske kolonier. for oss som ble igjen i lille hoi an ble eksamensoppgaven utlevert sammen med flod og evig regn. selv om det gjorde alt bare gråere tristere og våtere passet det fint til eksamensisolasjonen vi bedriver nå. en uke med intens skriving før vi løper over grensen til laos, kjører tuktuk til nabolandet kambodsja, og sannsynligvis svømmer mot druknede thailand. ida har allerede kjøpt svømmebriller. jeg har dykkersertifikat. i går var vi alle flinke nok til å spise opp veganermaten vår og dagen i dag fikk vi velfortjent nyte noen timer med sol. her er byen vår.






,

besøk ved bassengkanten.

sykkelbud (hadde det vært mulig skulle jeg kjøpt en hel blomstereng til dere der hjemme, de er overalt og ler høyt av mestergrønn og knekte roser)


nuddelmannen. stedet alle går når de er sulten og overbevist om å begynne nye økonomiske liv. (gjennmsnittlig levetid er to dager.)

((helenabilder))

,

bor her, studerer her, skriver, leser, drikker, spiser, tegner og sover her (rydder av og til). 






Les mer i arkivet » Desember 2011 » November 2011 » Oktober 2011

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

  • Hun søsteren din, vet du. om ,
  • Mamma om ,
  • tora om ,
  • Paps om ,
  • Adriane om ,
  • Paps om ,
  • Adriane om ,
  • Paps om ,
  • Ingvild om ,
  • Paps om ,
hits